Main Image

Populær og misforstått

 


Kaniner er det tredje mest populære familiedyret i Norge. Samtidig er det et dyr som ofte blir misforstått og glemt. Det ønsker vi i AgriPet å gjøre noe med. Vi vil at folk skal få god informasjon om arten, at man får et hyggeligere kaninhold, og at kaniners helse og trivsel øker som følge av dette. 
Man har i dag god kunnskap om kaniner, og mye av den går på tvers av hva man tidligere har trodd og ment om arten. AgriPet velger derfor å ha en helhetlig satsning på kanin, og vil i samråd med Norges Kaninforening dele trygge og gode råd om kaninhold.

For at dyr skal ha det bra er det viktig å ta utgangspunkt i deres naturlige levesett. Alle våre kaniner er etterkommere av den europeiske villkaninen, og både små raser og store kjemper har de samme behovene når det gjelder ernæring, sosial kontakt og mulighet for bevegelse.

 

Din kanin

Det er mange som synes det er vanskelig å forstå en kanin, og dyret blir som følge av sin byttedyratferd ofte misforstått og nedvurdert.
Mange tror at kaniner er kjedelige og dumme.
Det stemmer naturligvis ikke, men kan sees i sammenheng med deres fortid som produksjonsdyr,og det faktum at mange dessverre oppbevarer arten i lite egnede bur. Når man derimot forstår og tar hensyn til deres naturgitte atferd og fysiske behov, blir man kjent med nysgjerrige og aktive dyr, og man kan glede seg over et godt samspill og en bedre hverdag med sin kanin.


Kaninens opprinnelse og natur.

Kaniner er ikke gnagere, men tilhører Lagomorphaordenen, som består av harelignende dyr. Alle våre tamkaniner er etterkommere av den europeiske villkaninen, som har sin opprinnelse i Spania. Der ble de oppdaget for omlag tre tusen år siden, og har siden spredd seg til store deler av Europa.
Arten hører imidlertid ikke til i norsk fauna, og det er forbudt å slippe kaniner løs i skogen eller på andre måter overlate dem til seg selv. Man er lovpålagt å gi kaniner og andre domestiserte dyr forsvarlig stell og pleie. Ville kaniner bor i underjordiske tuneller i store kolonier. De er videre inndelt i grupper på to til åtte dyr, og har et strengt hierarkisk system. Kaninene har altså en rangordning, og nye medlemmer i gruppa må tilkjempe seg en passende posisjon. De sosiale dyrene er territorielle og vil vokte steder de anser som sine, og denne ordningen er det viktig å forstå og tilrettelegge for i et godt kaninhold.
Kaninene bruker mye av sin tid på å gresse sammen med de andre i gruppa. Det er alltid en som holder vakt og passer på de andre, og ved opplevd fare vil det varsles ved å trampe i bakken. Da vil alle løpe tilbake til inngangen, som de prøver å holde seg i nærheten av. Kaninenes naturlige levesett kan kort fortalt forklares ved at de er sosiale og aktive gressetere, og det er dette vi må ta utgangspunkt i om vi vil gi dem gode liv.


 

Behov for bevegelse

Kaniner er skapt for å være i bevegelse, noe man forstår ved å se på de sterke bakbeina og den smidige og lynraske kroppen. Kaniner kan løpe i 45 km/t, og det sier seg selv at de trenger god plass å bevege seg på. De har et lett, nesten fugleaktig skjelett, og benbygningen må holdes sterk og smidig for å unngå skade og smerte. Fravær av normal aktivitet vil forståelig nok føre til at dyrene ikke utvikler muskler, at de blir stive i leddene og får dårlig balanse og koordinasjon. I tillegg vil et stillesittende burliv føre til at kaninene kan utvikle benskjørhet og forkalkningsgikt. Dette er forbundet med smerte og ubehag, men kan allikevel være vanskelig for oss å oppdage.
Kaninene vil nemlig skjule smerte så langt det er mulig, og mange vet ikke hvordan dyrene ser ut når de beveger seg normalt. De skal kunne løpe i full fart, hoppe og vri seg i lufta, og kaste seg over på siden i velbehag, mens mange burkaniner derimot kan få utfordringer med å gå, legge seg over på siden eller stelle seg selv på ryggen.
Ved å utbedre bosituasjonen, som ved å unngå trekk og kulde og gi kaninene muligheten til å bevege seg, vil de fleste heldigvis trene seg opp igjen relativt raskt. De vil bygge muskler, bli mykere og få en kropp det er bedre å være i. Det er vist at kaniner som vokser opp i tilrettelagte binger
eller på større områder, har sterkere kropper og en tettere benmasse enn sine artsfrender i bur. Å kunne løpe og sprette i været av fryd, er også avgjørende for kaninens trivsel.


 

Andre artikler om samme emne

Lignende artikler

Hva gir et godt kaninliv?

Hva gir et godt kaninliv?

Det kan være mye å sette seg inn i og forstå, og for å gjøre det enkelt har vi en enkel figur som viser tre skritt mot et godt kaninliv. 
Hos veterinæren

Hos veterinæren

Som veterinær, får jeg ofte spørsmål om hvordan man kan vite om kaninen er frisk eller har vondt noe sted, og evt må tas med til dyreklinikken. Mange kanineiere lurer...
Sosiale kaniner

Sosiale kaniner

For at dyrene våre skal ha det bra må vi forstå og ta hensyn til deres naturgitte behov. Vi kan lære mye om hvordan de bør leve ved å se...